Zion national park

Turen må gå videre. The show must go on. Vi tok nå veien mot Zion National Park. For dere som tenker at det nå burde være nok med nationalparker, så har dere tatt skrekkelig feil! Man kan aldri få nok av lange turer i slående varme. Nistemat som ikke ser ut som det det opprinnelig var. Klapperslanger rundt hver eneste sving (iallefall en!) og egentlig et ganske kontinuerlig landskap. Over lang tid selvfølgelig. Dette er jo himmelen for enhver ungdom. Mammaene og Pappaene hadde det heller kjedelig. Så kjedelig at de prøvde å underholde seg selv med å stoppe ved hver sving å ta bilder. De leter konstant etter B-vitaminvann for å få stemningen i gang og synger på Coldplay dagen lang (Coldplay er blitt en rutine i bilen. Hver familie har selvsagt kjøpt seg hver sin kopi av Viva La Vida or Death and all his friends. Bedre kan man ikke få det!).

Vårt krypinn denne gangen var på Zion Mountain Resort. MammaHaugen hadde ikke sjekket hvilken hytte vi skulle sove i og vi forventet alle at vi skulle sove i en av de mindre. Etter teltene i Yosemite har vi ikke så høy standard lenger. Vi ble dermed ganske positivt overrasket når det viste seg at vi skulle sove i det største av de største! Boblebad (jackutshie) på terassen og på badet, egen etasje for oss ”små”, vaskemaskin og plasmaTV. Hva mer kan en jente ønske seg? Vi konkluderte raskt med at her måtte det bo en mormonerfamilie. Vi var tross alt midt i mormonerland! Det føste tegnet var sengen. Vi skjønte fort at sengen var så brei for at mannen skulle kunne ha en kone på hver side. De andre konene kunne sove 4 stk nede og en på sovesofaen utenfor døren. Det andre tegnet var at det var dårlig med lås på badet. Det var to dører og den ene hadde lås inneni$fra. Slik kan mormonermannen holde kontroll på konene sine til enhver tid. Det siste tegnet var dusjen. Man kunne lett få plass til 5 personer der inne. Hvor mange fler tegn trenger man? Vi var sikker i vår sak.Vi fant egentlig ut at vi likte denne hytten ganske godt. Fra boblebadet hadde man utsikt over bøfflene som beitet ute på engen. Landskapet var heller ikke så verst.

Føste dag satte vi ut på tur. Vi kjørte inn i ”parken” og tok shuttlebussen videre til der vi skulle ut å gå. Turen gikk til en elv med bratte fjellsider på alle kanter. Vi måtte alle pent hoppe i vannet og vasse innover. PappaLie fant ut at det var egentlig greiest å ha skoene på. Lydig som jeg er, var jeg den eneste som fulgte hans råd. Man kan si at jeg egentlig angret litt når vi skulle videre på tur. Selv om det var ganske ekkelt å gå etterpå, kan jeg ikke nekte for at jeg hadde det heller gøy ute i elven. Hvem liker ikke at det skvulper i skoene? Det er ikke lenge siden jeg gikk ut i regnet og fylte støvlene med vann fra nærmeste pytt bare fordi det var så gøy. Etter å ha blitt gode og våte på beina, gikk vi tilbake til shuttelbussen. Vi skulle så langt som to stopp! Hva skulle vi der? Jo, vi skulle gå tur. ”Nå må vi voksne få bestemme litt”, sier PappaLie. Etter denne turen (som ikke varte så altfor lenge) var det tid for ispause. Sjefen for dette var som alltid PappaØdegård. Han er veldig glad i is. Akkurat som at MammaHaugen er veldig glad i øl. VI satt på gresset å nøt isen vår, for vi visste alle at det snart bar ut på tur igjen. Den siste turen var mer en fiasko enn de andre. Etter et par meter møtte vi på en klapperslange (clappersnake). Dette satte en demper på humøret til iallefall én av oss. Det hjelper ikke når PappaLie hyler: ”Karoline, kom hit! Den går mot deg nå!” Jeg er helt sikker på at han bare sa det for å få meg med på turen. Jeg var nemmelig klar til å snu. Dette er sånne skittne triks man lærer når man blir gammel. Da må man som regel lure folk for å få de til å gjøre som en vil. ”Du må ha stropper på brillene dine, ellers faller de av!” Dette er også helt klart noe de sier slik at de skal se mindre dumme ut selv.

Neste dag greide vi spreke ungdommer å overbevise de gamle om at det var best at vi ble hjemme. Vi skulle selvfølgelig lage middag og alt. Vi fikk streng beskjed av MammaTjålandØdegård at hvis vi fikk veldig lyst å gå og klappe bøflene (de er jo ganske farlige!), så skulle vi heller spise is. Midt på dagen fikk vi plutselig en veldig trang for å klappe bøflene. Det var dermed ikke så mye is igjen når de gamle skulle ha dessert. Man må jo ofre ting for en god sak! De hadde hatt en strålende dag. Tatt så mange bilder at vi andre hadde ikke sett mer uansett om vi var der. Så alle vant!

Vi koste oss egentlig på dette fine stedet. Hytten var fin og sengen veldig god. Mormonere er egentlig ganske flinke til å lage hytte! Nå går turen til Grand Canyon. Vi tar en ”kort” avstikker til monument valley. Etter dette kommer det oppdatering på ny:)