Grand Canyon

Siden vi tross alt er på vestkysten, måtte vi ta turen innom den store kløften. Det hjelper ikke at vi før har sett rundt en trillion kanyonar (canyons på norsk), vi må ta med denne som er så spesiell. Vi kjørte fra mormonerland og inn i Arizona. Detter var en lettelse for mange av oss. Vi har alle hatt angst for å bli byttet vekk som en tredje eller fjerde kone til en mormoner med cowboyhatt. Jeg hadde iallefall det! Vi satte oss i bilen og kjørte av sted. Vi gledet oss alle noe helt utrolig... Det første vi gjorde når vi nærmet oss kløften var å stoppe og gå ut på et utsiktspungt. Vi unge og friske bestemte oss for å vente i bilen. Hvor lurt dette var er ikke godt å si. Det tok ikke lange stunden før Vilde presterte å falle ut av bilen. Det er ikke så lett som du tror når du faktisk sitter ganske godt i det store bilsetet. Så denne gang kunne ingen av den eldre generasjonen $si at vi gikk glipp av noe storslått, for det fins ingenting mer storslagent enn å falle ut av bilen rett ned på rumpen. Videre klarte vi til slutt å komme helt frem til hotellet/lodgen vår. Dette var et ganske fint sted. Vi var alle så heldige at vi fikk dele en dobbeltseng hver og vi små fikk et rom for oss selv. Dette utnyttet vi godt ved å skru på Discovery channel og se på Deadliest Catch. Det tok ikke lang tid før de to Discoveryamatørene (Anne og Vilde) var like hekta som oss. Livet i Grand Canyon var ganske greit. Rafting på Coloradoelven (som får sitt eget inlegg!), soloppgang ved kløften og fin middag på El Tovar. PappaLie måtte ta bilde ned i sprekken. Helst med rumpen rett til værs. MammaHaugen fikk øl, PappaØdegård fikk vin, PappaLie fikk maile og MammaTjålandØdegård fikk blåe tenner. Alle hadde det ganske fint.