Las Vegas

Plutselig dukket den opp. Midt ute I ørkenen. Med masse blinkende lys og rare mennesker. Akkurat som vi hadde sett det for oss!

Vi fulgte GPS’en på leting etter vårt Hilton hotell. Det var ikke lett, men til slutt kom vi frem. Vi hadde egentlig ikke trengt å forlate dette vidunderverdenen av et hotell noen gang! Her har vi alt. Mat, klær, do og ikke mist casino. Uansett så mye vi argumenterte for at vi faktisk bare er i Las Vegas en gang, så nektet PappaLie å kaste vekk litt cash. Så urimelig det går an å bli!

Mat fant vi på Ceasar Palaze. Etter en lang gåtur gjennom det som føltes som hele byen, bestemmte vi oss for å spise japansk. Alle vanlige bord var opptatt, så vi fikk plass ved grillen. Der var det fullt show med kokk. Han var ikke så god i engelsk, men tok det igjen på sjarmen. Maten var dyr og fantastisk. Overgangen var stor når vi gikk ut av resturanten. Der var det dansegulv for de over 40. De ristet på det de hadde til Shaggy- It wasnt me. Våre faste ledere (PappaLie og PappaØdegård) ledet vei ut av dette enorme stedet. Det kan diskuteres hvor lurt dette var. Vi endte opp i en bakgate langt fra stripen. Eneste vei ut var bilveien. Jeg lurer på om retningssansen blir tappet når man blir eldre. Det forklarer hvorfor man på død og liv må ha GPS’en til å virke, og hvorfor det blir kaos når den ikke virker så bra som den skulle gjort. Det forklarer egentlig ganske mye!

Nå er vi tilbake på Hilton. Jeg tror det er rett før de fleste kollapser etter denne dagen i USA’s lekeby. I morgen skal vi innom et outlet ( vi mindreårige må få bestemme av og til!) før vi reiser videre til Zion National Park. Det blir vanvittigt mye moro! Neste gang vi plutselig får internett blir det oppdatering på ny. Bilder kommer etter hvert. Det fins grenser på hva man gidd klokken 2.