Los Angeles og Hollywood

(Hard Rock Cafe vekker ungdommen i oss alle)






Endelig var vi klare for feriens høydepunkt. Vi kjørte til vårt radisson hotel i Buena Park. Vi små fikk en suite for oss selv. To flatsjermer, myke puter, sofa, kjøleskap og ikke minst to speil! Vi møtte Runa Marie og Berit i lobbyen og nå kunne festen starte. Litt lett shopping den første dagen før vi gikk løs på de ordentlige sakene de neste. Vi våknet tidlig for å reise på stranden dagen etter. Dumsindige som vi er hadde vi ingen tro på at solen kunne trenge sine sterke stråler gjennom et tykt lag med tåke. Beviset på dette fant vi senere på rygg, legg, lår og bakende. Såre og røde fortsatte vi vår vidunderferie. Restauranter og bil ble pining for de fleste av oss. Norsk som hun er, ble Anne mest brent. Vi fortsatte til Hollywood og stjernene. Vi ruslet over Marilyn Monroe, Britney Spears, Mickey Mouse, Snow White, og Michael Jackson. Vi så hånd- og fotavtrykkene til Denzel Washington, Bruce Willis, Harry Potter og Donald Duck. Til tross for at de gamle er så ubesluttsomme som de er, så fant vi et sted å spise ganske fort. Det var ikke lenge etter at vi hadde fått drikken vår at MammaHaugen kunne meddele at ”ditta var den BESTE ølen eg nåkon gong har smakt!”. Restauranten var fin og maten god. Stemningen var bra, men ble av og til avbrutt av et ynk fra Anne. Lærseter som klistrer seg til huden er ikke det beste for en solbrent rumpe.

Neste dag var det feiring som sto på kalenderen. Runa Marie fikk bursdagssang og gaver tidlig om morgenen. Dagen skulle brukes i Hollywood med mer stjerner og shopping. Vi tok også en liten tur oppom Beverly Hills. Å se på de stengte portene til kjendisenes hus er ikke så spennende som man tror! Etter shopping på Walk of Fame reiste vi videre til Universal Studios. Der skulle vi spise på Hard Rock Cafe. Før dette hadde vi to timer i butikken der. Her skjedde det verste noen kan tenke seg. Både mitt og Astrid sitt bankkort ble ødelagt. Pengene var sperret inne! Denne skjebnesvangre begivenheten skulle vise seg å påvirke hele resten av ferien. Istedefor å legge oss ned å dø, fant vi ut at vi heller skulle fortsette med planene våre og gå å spise middag på Hard Rock. Det eneste som sjokkerte meg denne gang var kelneren vår. Han var som alle de andre: Langt svart hår, tattoveringer, nagler og dødningehoder overalt. Det som var utenom det vanlige var at han la hånden sin på skulderen din og kaldte deg sweetheart. Ganske hyggelig type igrunn! Dagen var bra utført og vi reiste tilbake til hotellet.

Neste dag var det 18årsdag. Hvor er det bedre å feire at man blir voksen, enn i Disneyland? Dette fallt heller naturlig i min verden. Frykten for å bli voksen og kjedelig kan nøytaliseres med gleden av å holde på barndomen. Disneyland var som det alltid er: Magisk! Nordmennene fra Chapel Hill kom også for å feire med oss. Vi var rett og slett en stor og fantastisk gjeng! Bursdagsmiddagen fant sted på en fin meksikansk restaurant. Der fikk vi vårt eget bord oppe på en egen etasje med utsikt over hele restauranten. Der var det plass til alle 17! Middagen ble avsluttet med kake og is. På meg og de som satt nærmest iallefall. Ingenting dempet stemningen. Selv om det var litt trist at de avlyste fyrverkeriet var vi ikke trist lenge. Det tristeste var nok at jeg ikke fikk kjørt karusell med PappaLie. Han er så flink på det. Men det er jo alltids 20, 30 og 50årsdager igjen!

Siste dag i LA var ikke mye å skryte av. Vi bare kjørte. Vi kjørte langt. Veldig langt. Vi hørte på Coldplay. Til slutt kom vi frem til San Francisco.