Da startet det!

Slutt på venting, lengting, pakking og stressing! Nå har vi tatt av. På flere måter!

Etter en fire-fem timers søvn ble vi vekket av PappaLie's ivrige rop. Selvom ivrig ikke helt er det rette ordet å bruke. Gjennomtrengende, irriterende og forferdelige passer egentlig bedre. Selvom man ikke er helt klar for å sta opp klokken 4 om natten, viste det seg at PappaLie hadde ganske god grunn til å gaule. Når noen ikke står opp (til tross for mandige rop) blir det ganske knappt med tid. Vår kjære bror Terje satt seg på pedalen og ikke lenge etter kom vi frem til Raleigh-Durham International Airport. Vi hadde bare 1 timer til flyet gikk! Verken Astrid eller jeg skjønnte helt grunnen til stresset. Jeg har før hørt av MammaHaugen at vi av og til stresser litt for lite. Noe jeg ikke helt ser feilen i, men de vet vel best. De som har levd i over 50 år!
Etter alt stresset nådde vi selvfølgelig flyet ( med god margin!) og nå var det bare å sitte seg tilbake å nyte flyturen mot San Francisco.

Det gøye med flyplasser er ærlig talt alle menneskene. Av et blikk rundt i hallen kan du finne ut det meste om verden i dag. Et eksempel er jo moten. Siste skrik fra moteverden i dag er skjegg! Skjegg er inn. Det er hippt og kult. Spesiellt hvis du er ganske skallet utenom. En hawaii-sjorte gjør en verdig finish. 

Vel fremme hadde vi i HaugenLie familien en heller lettere dag. Selvom de fleste av oss sovnet både her og der har vi stort sett fått sett oss rundt i San Francisco og omegen. Vi kjørte gjennom koselige boligstrøk med søte gater og sjarmerende hus. Golden Gate bridge måtte selvfølgelig også bekjøres(?).
GPS'en kommer bra med når man skal finne matbutikk. Etter om lag 25 km og ganske mye kø, kom vi frem til Whole Foods. Whole Foods er en hel organisk matbutikk. Hvis det er lov å formulere seg slik... Ikke bare er alt sunnt, men alt er dyrket i lokalområdet. Dere som kjenner min MammaHaugen, kan da se for seg hvor ivrig hun blir. Det er som himmelen på jorden! Hvis himmelen er full av salat og klibrø selvfølgelig. Men de fleste av oss liker butikken kjempegodt, siden det er omtrent det eneste stedet i USA du får mat som ikke er proppet med konserveringsmiddler eller antibiotika. Så det er ganske fint og flott! 
Videre på oppdagelsesferden vår kjørte vi et stykke ut på landet. Terrenget var ujevnt og vi jublet alle sammen når vi kjørte vår første "motabakke" på et år. Vi tok turen innom en strand og dyppet våre "innestengte i joggesko i en dag" bein i stillehavet. Vi gikk forbi det mest sjarmerende vertshuset vi noen gang hadde sett. Jeg tro vi alle fant ut av vi skulle bo der en gang. PappaLie hadde så fryktelig lyst å ligge på gresset å drikke øl! 
Nå fant vi ut at det var mer enn godt nok jobbet for en dag. Vi vendte vår Toyota Camry tilbake mot San Francisco og ankom Hampton Inn innen en time eller to(når man sover mister man litt sans for tid). Vi hadde god tid til å oppdage det spennende hotellet før våre kjære trøndere kommer. Du kan si vi ikke akkurat hadde for mye å gjøre på i mellomtiden!

Nå står våre kjære følgesvenner i lobbyen! Så da må man løpe å velkomme:)

De har nok ikke hatt helt samme dagen som vi har hatt. For noen minutter siden fant vi ut at de nettopp har vært våken i et døgn! Vi andre kan ikke klage helt på trøtthet da...

I morgen reiser vi til Yosemite national park. Der skal vi ligge i telt midti bjørneland noen dager. Så hvis vi kommer helskinnet ut av det, blir det oppdatering på bloggen om noen dager:) Tråløst internett er ikke hverdagskost ute i skogen!